Bellona Siemens

Arkiv for kategorien ‘Bergen’

87 skoler i Bergen kjemper om Datarock

Vær første som kommenterer

Publisert tirsdag, 20. september 2011

Rockegruppen Datarock er premie når 30.000 skolebarn i Bergen skal tenke energismart.

Hele 30.000 skolebarn i Bergen engasjeres nå i en stor konkurranse som handler om energi og miljø. Konkurransen starter i dag og er et ledd i arbeidet til Bergen SmartCity, som handler om å energieffektivisere Bergen by.

Hensikten med konkurransen er å øke bevisstheten rundt energieffektivisering blant husholdninger i Bergen.

- Vi vet at private husholdninger i Bergen kan redusere sitt energiforbruk med 41 prosent ved å tenke smartere når det gjelder bruk av strøm. Derfor lanseres nå en egen nettjeneste for private husholdninger. Der kan hver husstand få sin egen plan som gir dem råd og veiledning for hvordan redusere sitt eget energiforbruk. Den skolen som rekrutterer flest slike planer, kan glede seg til en flott konsert med Datarock på sin skole, sier miljøbyråd Lisbeth Iversen i Bergen kommune.

Konkurransen starter i dag, og vil vare til 14. oktober. Konserten på vinnerskolen vil bli holdt 26. oktober.

Tror på smarte bergensere
Bergen SmartCity, som er et samarbeid mellom Bergen kommune, Bergen Næringsråd, BKK, Bellona og Siemens, står bak utviklingen av energiplanene og nettstedet bergensmartcity.no. Et tilsvarende prosjekt ble gjennomført i Trondheim for ett år siden, og der har hver tiende husstand nå har lastet ned sin egen energiplan.

- Vi tror bergenserne er minst like smarte som trøndere når det gjelder energibruk. Derfor håper vi at vi vil oppnå tilsvarende resultater her i byen, sier Iversen.

Skolekampanjen – Bergen SmartCity

Vær første som kommenterer

Publisert torsdag, 15. september 2011

Bergen SmartCity, et samarbeid mellom Bergen kommune, Bergen Næringsråd, Bellona og Siemens, arrangerer høsten 2011 en egen miljøkonkurranse for alle skoler i Bergen kommune.

Hensikten med konkurransen er å øke bevisstheten rundt energieffektivisering og konkrete tiltak for å redusere energiforbruket til husholdninger for alle som har elever i barne- eller ungdomsskolen. Elevene på alle de 87 skolene i Bergen kommune inviteres til å delta i kampanjen.

Skolekampanjen vil pågå i perioden 19. september til 14. oktober 2011. Elevene deltar ved å lage sin egen energieffektiviseringsplan for sitt hjem. Link til planen vil lanseres på mandag og vil være en skreddersydd liste med råd for hvordan du kan senke eget strømforbruk. En gjennomsnittlig bolig i Bergen kan spare inntil 41 prosent av forbruket ved å følge rådene.

Elevene kan også oppfordre familie, naboer og venner til å gjøre det samme. Ved registrering kan alle legge inn en ”stemme” til den skolen man er tilknyttet. Den skolen som lykkes med å få flest ”stemmer” fra registrerte energiplaner, vinner en eksklusiv konsert den 26. oktober med den kjente Bergens-gruppen Datarock på sin skole.

Følg med her mandag 19. september.

Klimaforum: Møte om smart og effektiv energibruk

Vær første som kommenterer

Publisert onsdag, 4. mai 2011

Klimaforum inviterer i samarbeid med Husbanken, Hordaland Fylkeskommune og Norges Naturvernforbund til møte om energieffektivisering.

Det er ikke nødvendig å sitte i mørket og fryse for å spare energi. Teknologi og nye løsninger kan gjøre en del av jobben for deg. Mulighetene er mange, og det er opp til oss å ta dem i bruk!

Fredag 13. mai, kl 08.30 – 11.00 er det duket for spennende foredrag og diskusjon i Grand Selskapslokaler på Ole Bulls plass i Bergen.
Møtet er åpent og gratis for alle interesserte!

Byråd Lisbeth Iversen vil snakke om hvordan Bergen er en SmartCity, og vi gleder oss også til temaer som energieffektivisering, passivhus, økonomisk støtte og energiklasser.

Program:
Bergen er en Smart City
ved byråd Lisbeth Iversen

BKK bidrar for å nå målene om energieffektivisering
ved Keilon Hiis Bergh, BKK

Bergen kommune er allerede godt i gang med energieffektivisering i egne bygg
ved Sølvi Ringås, Bergen kommune

Enova presenterer virkemidler og muligheter for støtte

Nordea Liv skal bygge passivhus

Yrkesbygg fra energiklasse D til A
ved eiendomssjef i Vital Eiendom, Erlend Simonsen

Velkommen til Klimaforum: Smart, energieffektiv og oljefri!

Registrering fra 08.15. Lunsj serveres kl. 11.00

bilde: dulcimer61 / CC 2.0

Bli med på Earth Hour 2011

Vær første som kommenterer

Publisert fredag, 18. mars 2011

Lørdag 26. mars oppfordres alle landets innbyggere til å slukke lyset i én time fra kl. 20.30.

Markeringen, som har funnet sted årlig siden 2007, har vokst med rekordfart siden «fødselen» i Sydney, Australia. Den gang deltok ca. to millioner deltakere på markeringen, og allerede året etter, i 2008, hadde deltakertallet vokst til femti millioner. I 2009 ble Earth Hour verdens suverent største klimakampanje og Norge deltok for første gang. Rundt to millioner nordmenn deltok, og kjente internasjonale ikonbygg, som for eksempel pyramidene i Giza, Frelserstatuen i Rio og Fugleredet i Beijing slukket også lyset.

I 2010 nådde kampanjen ut til over én milliard mennesker! I alt ble seks millioner 40 watts-lyspærer slått av under Earth Hour, og målet er å slå dette tallet i år. Polfarer Børge Ousland og turnuslege Gunhild Stordalen er Earth Hour-ambassadører 2011. Les mer om hva de tenker om prosjektet her på WWF Norge sine sider.

Mer enn en time
Det internasjonale slagordet for Earth Hour 2011 er ”This Earth Hour, go beyond the hour”. Målet er at du og jeg skal ta med oss energien og engasjementet fra tidenes største klimakampanje og gjøre mer for klimaet også de andre dagene i året.

Dersom du ønsker en mer energismart hverdag, registrer deg på Bergen SmartCity’s energikart og motta din egen energispareplan!

Kilde: Earth Hour
Bilde: Christian Haugen/CC 2.0

Ski-VM med miljøløfter

Vær første som kommenterer

Publisert onsdag, 2. mars 2011

300.000 mennesker setter i disse dager kursen mot Holmenkollen. 1.700 funkjsonærer, 1000 mediafolk, 650 utøvere, og like mange lagledere og servicepersonell. Hvordan skal miljøet best ivaretaes under et så omfattende arrangement?

Helt fra tidlig planlegging og frem til iverksetting og gjennomføring av Ski-VM har klima- og miljøperspektivet vært integrert i de ulike delene av arrangementet. Arrangørene har nemlig som ambisjon å være det mest miljøvennlige skimesterskap noensinne! Dette er også en langsiktig ambisjon, da de ønsker at klima- og miljøarbeidet i arrangementet skal bidra til et permanent klima- og miljøfokus i norsk skiidrett. Skiidrettens klima- og minjøinitiativ «Hvit vinter» er engasjert for å koordinere klima- og miljøtiltakene.

Samarbeid og klimakvoter
Det nære samarbeidet med Oslo Kommune som anleggseier og Ruter AS for publikumstransport er avgjørende for å oppnå ønsket klima- og miljøeffekt.
Publikum må også bidra for at prosjektet skal bli en miljøvennlig opplevelse. Ski-VM 2011 oppfordrer tilskuere, media, utøvere og støtteapparat som flyr til Oslo om å veie opp for egne klimagassutslipp. Dette kan gjøres ved kjøp av klimabillett eller klimakvote.

Ved å kjøpe en «Mitt klima»-billett støtter du prosjekter i utviklingsland som gjør det mulig å kompensere for din andel av flyreisens utslipp. Prosjektene bidrar til utvikling samtidig som det reduserer utslipp av klimagasser. Dette oppnås ved hjelp av energisparing, ved å erstatte fossilt brensel med ren fornybar energi og ved å innføre teknologier som bruker energien mer effektivt.
Gjennom det norske Klima- og forurensningsdirektoratet, kan du kjøpe klimakvoter fra det felles kvotemarkedet for Norge og EU (EUA-kvoter), eller du kan velge klimakvoter fra prosjekter i utviklingsland (CER-kvoter). Begge disse kvotetypene er FN-godkjente.

Ved å kjøpe kvoter i et kvotemarked blir de tatt ut av sirkulasjon og slettet. Hver klimakvote tilsvarer utslipp av ett tonn CO2.

Mer om kjøp av klimakvoter her.

Kilder: Oslo2011 1 og 2, Mitt klima og KLIF
Bilder: Sara Johannessen

Synes du energieffektivisering er for dyrt?

Vær første som kommenterer

Publisert mandag, 21. februar 2011

Energieffektivisering involverer gjerne noen økonomiske investeringer, som over tid vil spares inn igjen. Likevel kan den økonomiske investeringen være en grunn til at enkelte utsetter eller unngår å gjennomføre energieffektiviseringen. Heldigvis finnes det en støtte som gjør at du kan få mye av utgiftene tilbake.

Regjeringen har en tilskuddsordning for alternativ oppvarming og elektrisitetssparing i husholdninger. Ordningen er et bidrag til husholdninger som ønsker å gjøre gode og bevisste energivalg.
Enova har laget en oversikt over kriteriene for å søke om tilskudd her.

Oversikt:

  • Produkter støttes med inntil 20% av dokumenterte kostnader, opptil et maksimalt støttebeløp
  • Sats for tilskudd til pelletskaminer og sentralt styringssystem er inntil 4000 kroner
  • Sats for tilskudd til solfangere, varmepumper og pelletskjeler er inntil 10 000 kroner

Olje- og energidepartementet har gitt Enova SF oppdraget å gjennomføre ordningen. Besøk Enovas hjemmesider for å lese mer og registrere søknaden din.

Prosessen:

Kilde: Enova

Hva betyr alle miljømerkene?

Vær første som kommenterer

Publisert onsdag, 9. februar 2011

Du har sikkert lagt merke til dem. Små logoer og klistremerker som vil fortelle oss om sunnhet, rettferdig handel, økologiske matvarer, resirkulering og fornuftig energibruk. Men hva betyr de egentlig?

Grønn Hverdag har laget en oversikt over de vanligste miljømerkene, og forklarer kort hva de står for!

Bergen kan redusere strømforbruket med 29 prosent

3

Publisert mandag, 24. januar 2011

Bergen kommune, Bergen Næringsråd, Bellona og Siemens lanserer i dag et samarbeid for å rette søkelyset mot smartere energibruk. Rapporten om ”Bergen SmartCity” viser at totalt strømforbruk i Bergen kan reduseres med 29 prosent. Byens husholdninger kan kutte forbruket med 35 prosent.

- En smartere bruk av energi gir oss lavere strømregninger og bidrar til et bedre miljø. Rapporten gir et godt supplement til det arbeidet som allerede pågår i Bergen gjennom programmet Framtidens byer. Skal vi ta ut potensialet som er identifisert i rapporten, må imidlertid alle i Bergen bidra i denne dugnaden, sier byråd Lisbeth Iversen i Bergen kommune.

Kan spare 1,3 milliarder med energieffektivisering
Energieffektiviseringsrapporten for Bergen viser hvordan kommunen, bedrifter og innbyggere kan redusere sitt energiforbruk gjennom smart energibruk.

- I kommunen er vi allerede i full gang med å gjøre alle kommunale bygg i Bergen mer energieffektive, og vi håper denne rapporten vil inspirere husholdninger, privat næringsliv og industrien til å gjøre det samme, fortsetter Iversen.

Tiltakene i rapporten handler om alt fra etterisolering til mer energieffektiv bruk av varme, lys og ventilasjon. Med en samlet energibruk på 4600 gigawattimer i Bergen, avdekker rapporten et sparepotensial på 29 prosent, tilsvarende1339 gigawattimer- Det er det samme som en tredjedel av årlig kraftproduksjon på gasskraftverket på Kårstø, eller hele energiforbruket til byen Drammen. Med en kilowattimepris på 1 krone, vil sparepotensialet ha en verdi på drøyt 1,3 milliarder kroner.

- Potensialet for energisparing i Bergen er formidabelt, og det beste av alt er at vi ikke trenger å vente i mange år for å gjøre dette mulig. Vi kan starte med en gang, fordi potensialet kan oppnås ved hjelp av moderne teknologi og løsninger som allerede er tilgjengelig, sier Helge Rysjedal, divisjonsdirektør for Siemens i Bergen.

Stort potensial blant bedrifter og husholdninger
Rapporten avdekker at næringsvirksomhet kan redusere energibruken med 10 prosent ved mer energieffektiv produksjon. For private husholdninger er sparingspotensialet enda større, hele 35 prosent, i følge rapporten. Privatpersoner kan med enkle tiltak som mer energieffektive husholdningsapparater og automatisk styring av for eksempel innetemperatur og belysning, oppnå svært merkbare strømreduseringer i hjemmene sine.

Marius Holm, nestleder i Bellona, viser til at klimautfordringen krever omstilling for alle.

- Hvis vi skal dekke energibehovene våre uten forurensende fossil energi, må vi redusere forbruket og bruke energien smartere. For å nå målet må alle steiner snus. Her må alle gjøre sin del av jobben, land, byer, kommuner, bedrifter og privatpersoner, og som en bonus kan vi få en lavere strømregning i tillegg. Energieffektivisering kan gi viktige bidrag allerede med eksisterende teknologi, sier Holm.

Bergen kommune vil gå foran

Vær første som kommenterer

Publisert fredag, 21. januar 2011

Bergen kommune skal gå foran og sørge for at Bergensregionen tar klimautfordringene på alvor.
Klima- og energihandlingsplan for Bergen ble vedtatt høsten 2010. Bergen kommune ønsker å gå foran, og har innført miljøstyringssystem mht energi, avfall, transport og arbeidsmiljø i alle kommunens enheter. Ved å gjennomføre enkle miljøtiltak vil kommunen oppnå både miljøgevinst og kostnadsbesparelser. (Klikk på illustrasjonen for større størrelse)

Sparer strøm i kommunale bygg
Bergen kommune har i lang tid jobbet systematisk med energieffektiviserende tiltak knyttet til oppvarming av kommunens bygninger.

Etter at Bergen Rådhus ble miljøfyrtårnsertifisert i 2009 har det blitt tilknyttet fjernvarmenettet og fått installert nytt ventilasjons- og oppvarmingssystem med varmegjenvinning samt sensorstyrt lavenergibelysning. Ved hjelp av enkle strømsparerutiner i en felles energiinstruks har også hver enkelt ansatt bidratt til å få ned energibruken hvert år. Rådhuset hadde i 2010 et snittforbruk på 147 kWh/m2.

I samarbeid med Enova er det iverksatt energieffektivisering i kommunale bygg i et prosjekt som omfattet 194 kommunale bygg, dvs. ca 65 prosent av kommunens bygningsmasse.

Bygger ut fjernvarmenettet
En del av oppvarmingsbehovet betjenes med fjernvarme. Fjernvarmen er relativt ny i Bergen, og har hatt en stabil vekst de siste årene. 14 % av Bergens klimagassutslipp skyldes oljebasert oppvarming av boliger og næringsbygg. Utslippene fra en oljekamin tilsvarer klimagassutslippene fra ett års bilbruk. Kommunen gir tilskudd til utskifting av oljeovner.

Papirløse politikere
Bergen har som første kommune innført papirløs behandling av sine politiske saker. I tillegg til å gi en mer effektiv arbeidshverdag er miljøbesparelsene i prosjektet et sentralt element. Beregninger viser at det før innføringen ble produsert 515.000 ark pr. år bare for byrådet. I direkte kostnader medfører dette en besparelse på 350.000 kroner. 515.000 A4-sider tilsvarer 2,6 tonn papir, som igjen representerer 70 trær og 200.000 liter vann
Totalt gir dette en reduksjon på 36 tonn C02-ekvivalenter – og dette er kun for 20 brukere.

Mål for energipolitikken
Kommuneplanens arealdel anbefaler at bl.a følgende mål og hovedstrategier legges til grunn for energipolitikken i Bergen kommune:
• Legge til rette for fjernvarme i fortettingsområdene
• Fjernvarme skal erstatte oljefyring til oppvarming
• Kommunen skal prioritere og stimulere til bruk av fjernvarme, varmepumper, biobrensel og andre fornybare energikilder fremfor energi fra fossile kilder
• Redusert energivekst
• Skape forutsetninger og påtrykningsmuligheter for å få større andel nye og rehabiliterte bygg med lavenergi og passivhusstandard.
• Utforme bebyggelsen på den minst energikrevende måte
• Energihensyn må tas inn i arealplanlegging og byggesaksbehandling
• Egne bygg skal brukes til demonstrasjon av tilgjengelig teknologi

1. Les mer i Bergen kommunes klima- og energihandlingsplan her.

2. Les også byråd Lisbeth Iversen sin presentasjon av Bergen kommune i Bergen SmartCity her.

Illustrasjonen er hentet fra vedlegg 2.

Grønne tall: Strømforbruket i Norge faller

Vær første som kommenterer

Publisert onsdag, 19. januar 2011

En fersk rapport fra Statistisk Sentralbyrå viser at landets strømforbruk har gått ned de siste årene. Dyrere strøm og effektivisering får æren for den positive utviklingen.

Kraftkrevende industri er blitt mer energieffektiv
SSB har analysert tall for strømproduksjon, forbruk, import og eksport i perioden 1993–2009 og funnet en markant nedgang i strømforbruket i Norge med tanke på «relevante aktivitetsvariabler», skriver Nationen.
I rapporten har SSB tatt for seg fire områder: kraftkrevende industri, bergverksdrift og annen industri, bygge- og anleggsvirksomhet og husholdninger og jordbruk. Særlig den kraftkrevende industrien har hatt en heldig utvikling. Her er strømforbruket redusert med 26 prosent mellom 1993 og 2009.
– Det er særlig aluminiumsindustrien som har effektivisert strømforbruket etter skifte av teknologi, sier rådgiver Magne Holstad i SSB til Nationen.

Norske husholdninger bruker også mindre strøm
Fra 1993 til 2009 har snittforbruket per husholdning falt fra 18.000 til 16.000 kilowattimer per år.
Statistisk sentralbyrå viser til høyere strømpriser og energieffektivisering som årsaker til denne nedgangen.
– Et forhold som har bidratt til høyere strømpris, er en markant økning i prisen på fossilt brensel som kull, gass og olje på 2000-tallet, påpeker Holstad.
Nylig skapte den sterke kulden over hele landet mye oppmerksomhet rundt vannmagasiner med lav fyllingsgrad og dertil skyhøye strømpriser.

Kilde: Aftenposten.no / Nationen.no
Bilde: RodneyRamsey / CC 2.0

Kvikksølv i sparepærer?

3

Publisert fredag, 14. januar 2011

Nå som glødepærene er på vei ut av markedet og erstattes med sparepærer er det noen som reagerer på kvikksølvinnholdet i disse pærene. Hvordan kan lyspærer med kvikksølv være mindre mindre skadelige for miljøet enn glødepærene?

Vi har snakket med administrerende direktør i Osram, Embret Arne Mellesmo, som forklarer hvorfor sparepærene bidrar til en bedre miljøutvikling.

- Sparepærer inneholder kvikksølv og årsaken til at det er et av unntakene til kvikksølvforbudet er at små mengder kvikksølv i en sparepære øker ytelsen så mye at det faktisk innebærer miljøfordeler og reduserte totale kvikksølvutslipp.
Norge importerer strøm og har hittil i år hatt netto strømimport i alle uker unntatt uke 3,4, 5 og 31 (ref. Nord Pool), så det er dessverre ikke slik at Norge kun benytter «ren vannkraft».  I de tilfellene vi ikke bruker vår rene kraft kan vi eksportere den og erstatte kullkraft i EU. Gjennomsnittlig kvikksølvutslipp i EU’s energiproduksjon er 0,03mg pr. kWh.

En Osram 11 W sparepære med 15.000 timer levetid benytter ca. 165 kWh i løpet av levetiden og inneholder 2,5mg kvikksølv. En tilsvarende tradisjonell glødelampe som må være 60W for å gi samme lysmengden benytter 900 kWh i løpet av den samme tiden.  Dette gir en strømbesparelse på 900 – 165 = 735 kWh som igjen gir en besparelse i kvikksølvutslipp fra kraftproduksjon på 22,05 mg. Bruk av sparepæren gir altså en miljøbesparelse/reduksjon i kvikksølv på 90%.

Et annet aspekt ved dette er at kvikksølv i en sparepære er enkelt å gjenvinne 100% når den blir levert inn til godkjent mottak, mens det som kommer ut fra pipa i et kraftverk i EU ikke kan gjenvinnes, men havner i fisk og isbjørn. Målinger har vist at 1 kg stor fisk som torsk fra havene våre inneholder 1 mg kvikksølv og dette spiser vi!!

I eksemplet ovenfor kan vi i tillegg til å spare miljøet for kvikksølv spare mye penger siden en sparepære som varer i 15.000 timer ikke koster 15 ganger så mye som en glødelampe som varer i 1.000 timer. Strømbesparelsen gjør også at du sparer over 600 kroner på strømregningen igjennom levetiden!

Det er vi, forbrukerne, som nå må ta vår del av ansvaret for å spare miljøet for kvikksølvutslipp ved å levere sparepærene inn til resirkulering. Kvikksølvet i pærene er 100% gjenvinnbart og vil derfor ikke komme ut i naturen dersom vi forbrukere gjør vår del av jobben.

Resirkulér alle sparepærer og lysrør!

Bilde: Bludgeoner86CC 2.0

Rogaland har flest enøk-boliger i Norge

Vær første som kommenterer

Publisert torsdag, 13. januar 2011

Rogaland har høyest energistandard i landet. Dette er klart etter at energimerking ble obligatorisk i juli i år. Sammen med Troms og Sogn og Fjordane ligger boligene i Rogaland gjennomsnittlig på en D på energiskalaen.

Boliger som skal selges eller leies ut må kunne presentere energimerkningen for potensielle kjøpere, slik at de kan forutsi hva de kan komme til å betale i strøm. Energiskalaen går fra A til G, og selv om en «D» ikke er spesielt høyt på skalaen, så ligger for eksempel gjennomsnittet i Oslo på en «F» – hele to karakterer lavere enn gjennomsnittet i Rogaland.

Hva er årsaken?
Birger Bergesen, seksjonsleder i NVE, Norges Vassdrags- og energidirektorat har en enkel forklaring på forskjellen. – En grunn til at Rogaland kommer godt ut på energistandard er stor aktivitet innen boligbygging de siste tiårene. Av boliger i Rogaland er 43 prosent bygget etter 1980. Dette gjelder kun for en tredjedel av boliger på landsbasis, sier Bergesen.

Mye å spare
En bolig bygget på 1990-tallet har gjerne en god energistandard og får som regel karakteren D. For å oppnå en C etter energiskalaens karaktersystem må boligen oppfylle krav fra 2007 om høy energistandard. Boliger bygget etter 1997 oppfyller som regel D-kravene med god margin.

En bolig med energikarakter A, bruker under 79 kWh årlig per kvadratmeter. En typisk bolig fra 1970 kan ligge på over 300 kWh, melder Enova og presenterer et regnestykke som sammenligner de påfølgende strømutgiftene.

– Er boligen 150 kvadratmeter og man beregner en strømpris på én krone per kWh, gir det årlige energiutgifter på 11.850 kroner kontra 45.000 kroner, forklarer seniorrådgiver Roar Hugnes i Enova.

Kilde: Aftenbladet 10.12.2010
Bilde: TravelEden

101 måter å løse klimakrisen på

Vær første som kommenterer

Publisert fredag, 11. desember 2009

Mens verdens toppdiplomater prøver å finne løsninger på klimakrisen under toppmøtet i København, er det mye som kan gjøres allerede. Men du sliter kanskje med å orientere deg i de mange mulighetene for endring?

Bellona har laget en spesiell temasideIsfjell om de løsningene vi har allerede i dag. Den finner du på 101 Solutions, som Bellona har laget i samarbeid med Statkraft.

På sidene kan du blant annet teste deg selv i en quiz om klima- og miljøspørsmål og dele resultatet med vennene dine. Lykke til!

(Foto: http://www.flickr.com/photos/christianrevivalnetwork/ / CC BY 2.0)

Sparedusj – ikke alltid like enkelt?

Vær første som kommenterer

Publisert lørdag, 29. august 2009

Sparedusj er en flott måte å spare varmtvann, og dermed strøm til oppvarming av vann, på. Men det er ikke like enkelt for alle, for eksempel ikke for Kramer fra Seinfeld.

Morsomt er det uansett. Ha en fin helg, i strømsparingens navn!

Kontrakt om strømsparing mellom foreldre og barn

Vær første som kommenterer

Publisert fredag, 7. august 2009

Et nytt verktøy for å spare strøm: Amerikanske Energy Circle har laget en strømspare-kontrakt for private husholdninger. Kanskje en idé for familier i Trondheim også?

Energi-bloggen hos Earth Matters forklarer hvordan det virker: Familien legger inn opplysninger fra strømregninga, slik at strømkalkulatoren har et grunnlag for beregninger. Videre beregner kalkulatoren hvor mye strøm du sparer hver måned, og fordeler det mellom foreldre og barn. Programmet lager til og med fakturaer fra barna til foreldrene, slik at de kan få sin del av det familien sparer på å kutte strømforbruket.

Folk forandrer vaner når de ser resultater. Og særlig motiverer en løsning som dette barn og ungdom, som alltid mangler penger. Noe å prøve på norsk også?

Siemens logo Bellona logo

© SmartCities 2011.
Et samarbeidsprosjekt mellom Siemens, Bellona og andre lokale aktører.