Publisert fredag, 3. februar 2012
Energispareprisen skal i 2012 deles ut for sjette gang. Med prisen ønsker Trondheim kommune å hedre aktører som går foran med fremtidsrettede løsninger for redusert energibruk i byen.
Alle kan levere inn forslag – fristen er 16. februar
Arne Petter Kjøraas fra Siemens sitter i juryen, og Guro Nereng fra Bellona er juryvara.
Publisert fredag, 27. januar 2012
Publisert fredag, 9. desember 2011
En kommentar av Guro Nereng, Fagrådgiver energieffektivisering, Bellona
Energieffektivisering i bygg er et viktig tiltak i klimakampen, fordi energien vi sparer kan brukes til andre formål og erstatte fossil energibruk. I dette bør offentlige myndigheter gå foran, stat så vel som kommune. Sentrum-venstrepartiene i Trondheim (SV,AP, Krf, Sp og MDG) fortjener honnør for å styrke bevilgningene til energieffektiviseringstiltak i kommunens egen bygningsmasse.. I vedtatt budsjett for 2012 bevilges åtte millioner kronertil enøk-investeringer,mens driftsbudsjettet får en million – øremerket til enøktiltak.
Mer penger til enøk-investering i egne bygg
I fjor ble det foreslått kutt i alle bevilgninger til energieffektiviseringstiltak i Trondheims kommunale eiendommer på 2011-budsjettet. Heldigvis tok politisk ledelse til fornuft og bevilget fire millioner kroner til formålet. I årets vedtak ser vi en gledelig utvikling; beløpet for 2012 økes til åtte millioner kroner, og det signaliseres at liknende beløp vil bevilges i de kommende år. Midlene brukes blant annet til etterisolering, tetting og bedret energistyring i flere av Trondheims skoler, idrettshaller og helse- og velferdssentre. Dette er veldig bra!
Politikerne tar inn over seg at driftsmidler er essensielt
Kommunens investeringsreglement fastsetter at minimumsbeløp per prosjekt er 100 000 kroner. Det innebærer at dersom man ikke bevilger midler over driftsbudsjettet har man ikke mulighet til å iverksette mindre, men like fullt lønnsomme tiltak, som for eksempel innstallering av sparedusjer. I rådmannens opprinnelige forslag til 2012-budsjett ble det ikke bevilget enøkmidler på eiendomstjenestens driftsposter, men paradokset ble heldigvis tydeliggjort i den grad at politikerne har tatt affære. Sentrum-venstrepartiene i Trondheim bevilget dermed en ekstra million til dette formålet. Partiene spesifiserer dessuten hva slags tiltak denne summen skal brukes på: Varmepumper, sparedusjer og isolering av rør i skoler og barnehager.
Viktig for å nå målene
Bevilgningene på begge postene er en viktig forutsetning for å oppnå målet i Energi- og Klimahandlingsplanen som er ti prosents reduksjon av energibruken i egne bygg fra 2008 til 2012. I følge kommunens miljøenhet hadde man ved utgangen av 2010 nådd en reduksjon på 3,7% sammenliknet med 2009. Det er et stykke på vei, men det er essensielt at kommunen viser befolkningen og næringslivet at energieffektivisering i egne bygninger prioriteres og gjennomføres. Slik kan også vyene i prosjektet Trondheim Smart City lettere gjennomføres.
Enda bedre neste år?
Like oppløftende er det at i tillegg til selve bevilgningene ber politikerne om råd fra rådmannen og hans byråkrater om prioritering av tiltak for kommende år. Da forventer Bellona at svakheter som fortsatt eksisterer vil bli rettet opp. Det er nemlig slik at Trondheim kommunes regler gir begrensninger for hva som kan defineres som enøk-investering. Dette stikker kjepper i hjulene for enkelte gode prosjekter fordi gjennomføring av energieffektivieringstiltak kan medføre at øvrig teknisk anlegg må oppgraderes til dagens forskriftskrav, anlegg som ikke omfattes av ordningen.
For eksempel er det slik at dersom man skal skifte et utdatert ventilasjonsaggregat med et langt mer energieffektivt ett, kan kun selve aggregatet dekkes av enøk-investeringer. Samtidig tilsier byggeforskriftene at luftmengden på oppgraderes og at kanalene derfor ogsåmå skiftes ut. Dessuten gjør kompleksiteten i prosjektet at eksterne rådgivere må hyres inn. Begge de to siste utgiftspostene må gå over vedlikeholdsbudsjettet. Manglende bevilgninger til vedlikehold og drift kan altså i verste fall blokkere optimal benyttelse av investeringsmidlene. Neste års tiltaksspesifiserte driftsmidler løser ikke opp i denne problemstillingen.
Vi i Bellona håper derfor at Trondheims-politikerne ser paradokset vi har pekt på, og enten bevilger enda mer penger over driftsbudsjettet til kommunale bygninger neste år eller endrer reglene for definisjon av hvilke tiltak som utløser enøk-investering.
Rådmannens forslag til økonomiplan 2012-2015 – budsjett 2012
Publisert fredag, 25. november 2011
Trondheim kommune er kåret til Norges beste på miljøundervisning av organisasjonen LOOP, som er en stiftelse som arbeider for å øke kunnskap og forbedre holdninger og atferd knyttet til kildesortering og gjenvinning. Prisen ble delt ut 23.11.2011 av statssekretær Heidi Sørensen på LOOPs jubileumsseminar.
Miljøprisen ble gitt til kommunen med flest barnehager og grunnskoler som tydelig og engasjert setter miljøundervisning på timeplanen.
http://www.nationen.no/2011/11/23/nyheter/miljo/miljoundervisning/trondheim/loop/7070103/
Norges beste kommuner på miljøundervisning
Både Trondheim, Bergen og Oslo har satt miljø undervisning på timeplanen. Av Norges 430 kommuner, har ti kommuner utpekt seg som beste kommuner på miljøundervisning. Dette er kommuner hvor det gjøres en helhetlig innsats for miljøundervisning, og hvor elevene engasjeres i viktige miljøspørsmål.
Disse kommunene fortjener å hedres for sin innsats.
http://loop.no/2011/11/17/norges-beste-kommuner-pa-miljoundervisning/
Publisert torsdag, 24. november 2011
Mandag og tirsdag denne uken var det duket for Zerokonferansen 2011 med temaet «Er grønn vekst mulig?». Som sikkert de fleste har fått med seg via media, så var tidligere guvernør i California og miljøforkjemper, Arnold Schwarznegger, et av hovednavnene på konferansen. Også flere andre kjente internasjonale og nasjonale personer deltok, blant annet ZEROs Einar Håndlykken, Anthony Giddens fra Green Growth Council, Bunker Roy fra Barefoot College i India og Høyres Erna Solberg.
Arnold Shwarznegger erkjente i sin presentasjon at klimatrusselen er stor. Han mener imidlertid at oppskriften ikke nødvendigvis er skrekkscenarier og pekefingermentalitet. Folk flest har problemer med å relatere seg til disse problemene, og vi må derfor bli flinkere til å selge inn budskapet om hvilke fordeler en mer klimavennlig utvikling gir oss alle.
Og hvordan gjør vi dette? Jo, ved å snakke om hvordan en bærekraftig utvikling gir deg og meg en bedre helse og hverdag. «It’s all about how you communicate.»
Miljøvern – en mulighet eller krise for norske arbeidsplasser?
På konferansens andre dag, var temaet «Er miljøvern århundrets industrimulighet?». Flere hundre personer var tilhørere til en paneldiskusjon, ledet av Kjetil Alstadheim, der samtalen dreide seg om hvordan norsk industri kan være en del av klimaløsningen.
Mens noen frykter at kutt i klimagassutslippene kan ta knekken på norske arbeidsplasser, ser andre muligheten for vekst. City Account Manager i Siemens, Otto Frøseth, bidro i paneldebatten under temaet «Fossil forvitring eller grønn bærekraft» hvor Norges utvikling mot 2050 ble debattert.
Dette er spennende temaer, og vi tror at mulighet for vekst absolutt er tilstede!
Her kan du lese hele årets program: http://www.zerokonferansen.no/program-1
Publisert torsdag, 10. november 2011
En ny milepæl er nådd. Vi er nå 7.000.000.000 mennesker på jorden. Samtidig øker den gjennomsnittelige levealderen over hele verden. Hvilke utfordringer gir dette oss? Og hvordan kan vi løse de?
Det er ikke plassmangel som er den største utfordringen. Dersom hele verdens befolkning står skulder til skulder, vil de bare dekke storbyen Los Angeles. Den største utfordringen for fremtiden er fordeling av ressurser.
Se denne filmen fra Nathional Geographic som viser noen av utfordringene verden står overfor >
Publisert onsdag, 2. november 2011
To av tre nordmenn, som i utgangspunktet ikke har planlagt strømsparetiltak, ville ha gjort det om de fikk skattefradrag for investeringskostnaden. Det vi viser en fersk undersøkelse.
Undersøkelsen er gjennomført av Sentio Research blant 1000 boligeiere, på oppdrag for Norsk Teknologi.
– Resultatet viser at skattefradrag vil øke investeringene i tiltak som kutter energiforbruket. Dette er et grep som virkelig kan bidra til å få private boligeiere på banen når det gjelder energieffektivisering, mener Guro Nereng, rådgiver for energieffektivisering i Bellona.
Må mobilisere privatboligeiere
– Å omstille Norge til et nullutslippssamfunn er avgjørende for å realisere klimagasskutt, fortsetter Nereng.
Potensialet for mer effektiv energibruk i Norge er enormt. Landets bygninger står for rundt 40 prosent av det totale energiforbruket her til lands. Arnstadutvalget anslo i 2010 at det er mulig å spare 10 TWh i den norske bygningsmassen innen utgangen av 2020.
– Fokus er ofte på næringsbygg, som jo kan bidra med store jafs av gangen. Men for å kutte 10 TWh, må også private boligeiere gjøre sitt, påpeker Nereng.
Stor effekt av skattefradrag
To av tre private boligeiere, som ikke hadde planlagt det, ville altså ha gjennomført sparetiltak om de fikk skattefradrag, ifølge undersøkelsen.
45 prosent av de spurte har gjennomført tiltak for å spare strøm. 78 prosent av disse sier de ville gjennomført ytterligere tiltak med en skattefradragsordning.
Utvalget i undersøkelsen består av eiere av eneboliger, tomannsboliger, rekkehus og leiligheter.
Vellykket i Sverige
I Sverige har skattefradrag vært en realitet siden 2008.
– Erfaringene i Sverige er gode og viser at skattestimulans utløser tiltak som ellers ikke ville blitt noe av. Ordningen har også hatt et bredt sosialt nedslagsfelt. Det vil si at det når andre og nye grupper, fordi det er et lavterskeltiltak, i forhold til for eksempel tilskudd som krever søknad, sier Nereng, og legger til:
– Nå er det på tide at Norge gjør det mulig å trekke fra arbeids- og materiellutgifter til strømsparetiltak på skatten.
Publisert fredag, 18. mars 2011
Lørdag 26. mars oppfordres alle landets innbyggere til å slukke lyset i én time fra kl. 20.30.
Markeringen, som har funnet sted årlig siden 2007, har vokst med rekordfart siden «fødselen» i Sydney, Australia. Den gang deltok ca. to millioner deltakere på markeringen, og allerede året etter, i 2008, hadde deltakertallet vokst til femti millioner. I 2009 ble Earth Hour verdens suverent største klimakampanje og Norge deltok for første gang. Rundt to millioner nordmenn deltok, og kjente internasjonale ikonbygg, som for eksempel pyramidene i Giza, Frelserstatuen i Rio og Fugleredet i Beijing slukket også lyset.
I 2010 nådde kampanjen ut til over én milliard mennesker! I alt ble seks millioner 40 watts-lyspærer slått av under Earth Hour, og målet er å slå dette tallet i år. Polfarer Børge Ousland og turnuslege Gunhild Stordalen er Earth Hour-ambassadører 2011. Les mer om hva de tenker om prosjektet her på WWF Norge sine sider.
Mer enn en time
Det internasjonale slagordet for Earth Hour 2011 er ”This Earth Hour, go beyond the hour”. Målet er at du og jeg skal ta med oss energien og engasjementet fra tidenes største klimakampanje og gjøre mer for klimaet også de andre dagene i året.
Dersom du ønsker en mer energismart hverdag, registrer deg på Bergen SmartCity’s energikart og motta din egen energispareplan!
Kilde: Earth Hour
Bilde: Christian Haugen/CC 2.0
Publisert onsdag, 2. mars 2011
300.000 mennesker setter i disse dager kursen mot Holmenkollen. 1.700 funkjsonærer, 1000 mediafolk, 650 utøvere, og like mange lagledere og servicepersonell. Hvordan skal miljøet best ivaretaes under et så omfattende arrangement?
Helt fra tidlig planlegging og frem til iverksetting og gjennomføring av Ski-VM har klima- og miljøperspektivet vært integrert i de ulike delene av arrangementet. Arrangørene har nemlig som ambisjon å være det mest miljøvennlige skimesterskap noensinne! Dette er også en langsiktig ambisjon, da de ønsker at klima- og miljøarbeidet i arrangementet skal bidra til et permanent klima- og miljøfokus i norsk skiidrett. Skiidrettens klima- og minjøinitiativ «Hvit vinter» er engasjert for å koordinere klima- og miljøtiltakene.
Samarbeid og klimakvoter
Det nære samarbeidet med Oslo Kommune som anleggseier og Ruter AS for publikumstransport er avgjørende for å oppnå ønsket klima- og miljøeffekt.
Publikum må også bidra for at prosjektet skal bli en miljøvennlig opplevelse. Ski-VM 2011 oppfordrer tilskuere, media, utøvere og støtteapparat som flyr til Oslo om å veie opp for egne klimagassutslipp. Dette kan gjøres ved kjøp av klimabillett eller klimakvote.
Ved å kjøpe en «Mitt klima»-billett støtter du prosjekter i utviklingsland som gjør det mulig å kompensere for din andel av flyreisens utslipp. Prosjektene bidrar til utvikling samtidig som det reduserer utslipp av klimagasser. Dette oppnås ved hjelp av energisparing, ved å erstatte fossilt brensel med ren fornybar energi og ved å innføre teknologier som bruker energien mer effektivt.
Gjennom det norske Klima- og forurensningsdirektoratet, kan du kjøpe klimakvoter fra det felles kvotemarkedet for Norge og EU (EUA-kvoter), eller du kan velge klimakvoter fra prosjekter i utviklingsland (CER-kvoter). Begge disse kvotetypene er FN-godkjente.
Ved å kjøpe kvoter i et kvotemarked blir de tatt ut av sirkulasjon og slettet. Hver klimakvote tilsvarer utslipp av ett tonn CO2.
Mer om kjøp av klimakvoter her.
Kilder: Oslo2011 1 og 2, Mitt klima og KLIF
Bilder: Sara Johannessen
Publisert fredag, 28. januar 2011
Høsten 2009 skrev vi om glødepærens avskjed, og i første runde var det de matte pærene som ble forbudt. To år senere, 1. september i år, blir også den klare 60 watts-pæren forbudt.
Dette er en EU-besluttet prosess for å redusere Europas energibruk med 20 prosent innen 2020.
Først forsvant 100 watts-glødepærene fra hyllene i forfjor, i fjor omfattet forbudet 75 watts pærer, og etter 1. september er det altså 60 watts-glødepæren som blir forbudt.
Butikkene kan selge ut restene av varelageret sitt, men kan ikke ta inn nye slike pærer etter at forbudet trer i kraft.
Les mer om energieffektiv belysning hos Enova.
Er du usikker på hvilke sparepærer som best erstatter glødepærene dine, kan denne oversikten fra Enova være til hjelp:
*Lyspære 15 W – sparepære 3 W
*Lyspære 25 W – sparepære 5 W
*Lyspære 40 W – sparepære 7-9 W
*Lyspære 60 W – sparepære 11 W
*Lyspære 75 W – sparepære 13-15 W
*Lyspære 100 W – sparepære 15-20 W
Les mer om andre alternativer til glødepæren i Aftenpostens artikkel.
Kilde: Aftenposten, Enova
Bilde: shuttermonkey / CC 2.0
Publisert fredag, 3. desember 2010
Tiltakene i Olavskvartalet har vist hvordan man med bruk av moderne teknologi kan bidra til å skape betydelige gevinster gjennom energieffektivisering. Derfor har Olavskvartalet også blitt et glimrende forbilde for Trondheim SmartCity.
Gjennom Energispareprisen ønsker Trondheim kommune å hedre aktører som går foran med fremtidsrettede løsninger for redusert energibruk i byen vår. Menneskeskapte klimaendringer er nært knyttet til energibruk. Internasjonale studier viser at energieffektivisering er det enkleste og billigste klimatiltaket. Det er derfor bred politisk og faglig enighet om at energieffektivisering må prioriteres.
Begrunnelse for utdelingen av Energispareprisen 2010:
Energisparetiltakene ved Sameiet Olavskvartalet illustrerer på en fremragende måte både viktige typer energitiltak og gjennomføringsløsninger som gir resultater. Sameiet har gått foran med en vellykket miljøsatsing i en omfattende bygningsmasse, som har mange brukere og besøkende og som er godt kjent både i bybildet og utenfor Trondheims grenser.
Energitiltakene i Olavskvartalet omfatter:
• Behovsstyring av lys og ventilasjon
• Ombygging i varmesentralen (shuntregulering av varmekurser sørger for at varme leveres der det er behov, når det er behov, og i den grad det er behov)
• Varmepumpeteknologi benyttes til å forvarme tappevann, bl.a er det nå montert ny varmepumpe
• Kompetanseheving for Olavskvartalets driftspersonale og ledere
• Avansert energioppfølgingssystem som gir detaljert oversikt over hvor energien brukes i bygget.
Juryen for Energispareprisen 2010 bestod av følgende personer:
• Knut Fagerbakke, varaordfører, Juryleder
• Marianne Langedal, miljøsjef, Trondheim kommune
• Håvard Solem, områdeleder, Enova
• Vojislav Novakovic, professor, Institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU
• Dag Rune Stensaas, regiondirektør GK, Næringsforeningen
Kilde: Les mer om Energispareprisen på Trondheim Kommunes nettsider.
Publisert onsdag, 24. november 2010
De fleste er i bestittelse av én eller flere frysere – hjemme, på hytta eller på jobb. Akkurat som med vaskemaskiner og kjøleskap, så finnes det frysere i alle energiklasser. Velg en fryser i energiklasse A eller bedre når du kjøper ny, men sørg også for at du bruker den riktig, vedlikeholder den, og plasserer den korrekt. Her er tipsene som holder deg unna de frosne energifellene.
Når du kjøper nytt
Gunstig plassering
Dersom fryseren er egnet til det, burde den stå et kaldt sted, i god avstand fra varme gjenstander og skjermet for direkte solBruk
Vedlikehold
Skulle du ha andre spørsmål eller ønske en mer spesifikk forklaring på noen av punktene – ikke nøl med å ta kontakt med oss på info@trondheimsmartcity.no
kilde: Enova
bilde: notfrancois
Publisert fredag, 19. november 2010
Ofte kan uvaner føre til et unødvendig høyt strømforbruk – som du selv kanskje ikke er klar over. Sjekk om du kan bli mer energismart på ditt kjøkken!
Enova har enkle tips til hvordan du kan forvandle ditt kjøkken til en energismart sone.
Denne uken:
Komfyr og ovnRiktig kokekar
Hvis bunnen av gryten eller pannen er skjev eller bulet, bruker du opp til 50 % mer strøm. Gryte eller panne skal passe til kokeplaten. Heller for stor gryte enn for liten.
Mindre vann
Pasta, ris, poteter, grønnsaker og egg kan du koke i langt mindre vann, enn de fleste pleier. Du kan f.eks. spare 30 % strøm ved å koke med mindre vann. Men pass på at det ikke tørrkoker!
Utnytt ettervarmen
En alminnelig kokeplate er varm lenge etter den er slukket. Den varmen kan du utnytte ved å slå platen av noen minutter før maten er helt ferdig.
Kasserolle i stedet for ovn
Hvis det er mulig, tilbered maten på kokeplaten eller i mikrobølgeovnen i stedet for i ovnen. Slik sparer du opp til 70 % på din strømregning.
Tin opp maten
De fleste frosne matvarer skal tines opp, innen du tilbereder dem. Du risikerer opptil 50 % høyere strømforbruk dersom koteletter ikke tines opp før de stekes.
Publisert mandag, 8. november 2010
Størknet sennep, fastbrent mozarella og klissete gafler – får man det helt rent på en miljøvennlig måte?
Forbrukerrådet publiserte 27. oktober testresultatene for de mest energieffektive oppvaskmaskinene på markedet, og seieren er soleklar: Siemens SN45M203SK vinner med 68 av 100 poeng – 7 poeng mer enn Miele-maskinen som koster nesten 6000 kroner mer.
Samtlige oppvaskmaskiner i testen befinner seg i energiklasse A, og testen viser derfor hvem som er best av de allerede beste. Norske spisevaner er grunnlag for testens utfordringer, og inkluderer blant annet smuss fra egg, kjøtt, spinat, tomatjuice, melk, te og havregrøt. Alle maskinene ble fylt helt opp, og deretter vurdert etter hvor rent, blankt og tørt de ulike maskinene klarte å få oppvasken, både på hovedprogrammet samt et spare- eller økoprogram.
Forbrukerrådet kårer Siemens til vinneren:
Siemens vasker seg til førsteplassen med bra vaskeresultat, samt lavt forbruk av strøm og vann. Prisen, som er midt på treet, og lavt strømforbruk er bra for lommeboken. (Forbrukerrådet, 27.10.2010)
Les mer om Forbrukerrådets store oppvaskmaskintest på deres hjemmesider.
Få oversikt over alle de beste produktene
Besteprodukter.no sørger for en god og oppdatert oversikt over hvilke hvitevarer som utmerker seg positivt både i forhold til effektivitet og miljøvennlighet. Dersom du kjøper den mest strømslukende tørketrommelen, får du nesten 12 000 kr i ekstra energiregning i forhold til den mest energieffektive! Dette, og flere oppsiktsvekkende fakta sørger for spennende og nyttig lesing. Ansvarlig for siden er Dag Arne Høystad, energirådgiver i Norges Naturvernforbund.
Kilder: Forbrukerrådet, Besteprodukter.no
Publisert fredag, 29. oktober 2010
Dersom du har vært i Oslo i løpet av oktober, så har du kanskje lagt merke til dem – reklameplakatene der du oppfordres til å skylle plastemballasje før du kaster den. Matrester skal kastes i en grønn spesialpose, og plast skal kastes i en blå. Kildesorteringen har endelig kommet i gang i hovedstaden og i går ble selveste Jens Stoltenberg testet for sine sorteringskunnskaper, direkte på P4s Radiofrokost.
Vet du hva som skal hvor?
Statsministerens bolig er en av de 20.000 husstandene i Oslo som nå har fått kildesortering hjemme, men vet han hva som skal kastes i hvilken pose? P4 utfordret Stoltenberg og ba ham kildesortere både bananskall, sparepære, pizzaeske, blomster, pillebrett, yoghurtbeger og en Crocs-sko (!).
Bananskallet, pizzaesken og sparepæren ble kastet i henholdsvis matavfallet, papirsorteringen og spesialavfallet, hvilket er korrekt. Så langt gikk alt på skinner, men selv statsministeren måtte tenke seg nøye om da det dukket opp litt mer vriene artikler. Blomsterbuketten ble plassert i matavfallet, men hører egentlig hjemme i restavfallet. Når blomster avskjæres, kategoriseres de ikke lenger som organisk avfall.
Alle skal skylle plastemballasjen – statsministeren også!
Yoghurtbeger – skal det kastes i plastavfallet eller i restavfallet? Så lenge du skyller begeret i kaldt vann, kan plasten gjenvinnes og skal derfor kastes i plastavfallet. Dette er den mest miljøvennlige løsningen, så når Stoltenberg velger å kaste begeret i restavfallet, slik at han «slipper å vaske begeret», så håper vi at han tenker seg nøyere om neste gang og velger å gjøre en liten innsats for miljøet. Plastemballasje skal være tom og ren før den leveres. Les mer om plastemballasje og hvorfor den skal skylles på Grønt Punkt sine nettsider.
Og hvor tror dere Crocs-skoen skal? Nei, den skal ikke i plastavfallet selv om den er laget av plast, den skal i restavfallet fordi det er en sko.
Lurer du på hvilke artikler som skal hvor? Følg Grønt Punkt på Twitter og på Facebook. Her finner du nyttig og dagsaktuell informasjon, og finner du ikke svaret du leter etter, så er det bare å spørre!
Skjermdumper: Handelsbladet FK (07.10.2010) og P4 (28.10.2010)
Kilder: P4, Grønt Punkt
© SmartCities 2011.
Et samarbeidsprosjekt mellom Siemens, Bellona og andre lokale aktører.
