Dersom du har vært i Oslo i løpet av oktober, så har du kanskje lagt merke til dem – reklameplakatene der du oppfordres til å skylle plastemballasje før du kaster den. Matrester skal kastes i en grønn spesialpose, og plast skal kastes i en blå. Kildesorteringen har endelig kommet i gang i hovedstaden og i går ble selveste Jens Stoltenberg testet for sine sorteringskunnskaper, direkte på P4s Radiofrokost.

Vet du hva som skal hvor?
Statsministerens bolig er en av de 20.000 husstandene i Oslo som nå har fått kildesortering hjemme, men vet han hva som skal kastes i hvilken pose? P4 utfordret Stoltenberg og ba ham kildesortere både bananskall, sparepære, pizzaeske, blomster, pillebrett, yoghurtbeger og en Crocs-sko (!).

Bananskallet, pizzaesken og sparepæren ble kastet i henholdsvis matavfallet, papirsorteringen og spesialavfallet, hvilket er korrekt. Så langt gikk alt på skinner, men selv statsministeren måtte tenke seg nøye om da det dukket opp litt mer vriene artikler. Blomsterbuketten ble plassert i matavfallet, men hører egentlig hjemme i restavfallet. Når blomster avskjæres, kategoriseres de ikke lenger som organisk avfall.

Alle skal skylle plastemballasjen – statsministeren også!
Yoghurtbeger – skal det kastes i plastavfallet eller i restavfallet? Så lenge du skyller begeret i kaldt vann, kan plasten gjenvinnes og skal derfor kastes i plastavfallet. Dette er den mest miljøvennlige løsningen, så når Stoltenberg velger å kaste begeret i restavfallet, slik at han  «slipper å vaske begeret», så håper vi at han tenker seg nøyere om neste gang og velger å gjøre en liten innsats for miljøet. Plastemballasje skal være tom og ren før den leveres. Les mer om plastemballasje og hvorfor den skal skylles på Grønt Punkt sine nettsider.

Og hvor tror dere Crocs-skoen skal? Nei, den skal ikke i plastavfallet selv om den er laget av plast, den skal i restavfallet fordi det er en sko.

Lurer du på hvilke artikler som skal hvor? Følg Grønt Punkt på Twitter og  på Facebook. Her finner du nyttig og dagsaktuell informasjon, og finner du ikke svaret du leter etter, så er det bare å spørre!

Skjermdumper: Handelsbladet FK (07.10.2010) og P4 (28.10.2010)
Kilder: P4, Grønt Punkt

Miljøstiftelsen ZERO har kåret Trondheim kommune, meteorolog Siri Kalvig, ekspresident Lula da Silva og Natur og ungdom til miljøhelter.

«Stayerevne, formidlingsevne, evne til å oppnå resultater, troverdighet og miljøfokus i dag», var blant kriteriene i kåringen der magasinet til ZERO pekte ut sine ti miljøhelter. – Dette skal være en klapp på skulderen til folk vi mener har gjort en betydelig innsats for miljøet, sier ZERO selv. Kåringen står på trykk i den første utgaven av det gratis miljømagasinet «Zero Magazine», som blir å finne i en butikk nær deg i løpet av uken.

Hvem er ZERO?
Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en åtte år gammel miljøstiftelse som skal bidra til å begrense klimaendringene gjennom å vise fram og få gjennomslag for utslippsfrie energiløsninger og andre gode klimatiltak. ZERO arbeider for satsing på fornybar energi og teknologiske løsninger som gir utslippskutt innenfor sektorer som petroleum, kraftproduksjon industri, transport, bygg og jordbruk. ZERO er en miljøorganisasjon i vekst og har i dag 20 ansatte.

ZERO Magazine’s begrunnelse for hvorfor Trondheim kommune er blant miljøheltene:
Som Norges tredje største by har Trondheim kommune spilt en viktig rolle ved å være en drivkraft for klimatiltak i kommunesektoren. Allerede i 2001 utviklet kommunen sin egen handlingsplan for klima og energi, handlingsplaner som først ble obligatoriske for kommunene i 2010. Ved å sette fokus på sine egne virksomheter har Trondheim kommune funnet og testet ut tiltak i mange ulike sektorer, som bygg, transport og fjernvarme. Mange av tiltakene som nå foreslås i de andre kommunenes klimahandlingsplaner har sitt utspring fra ideer som Trondheim har testet ut. Kommunen har blant annet kjøpt inn el-biler til bruk i hjemmetjenesten. At større offentlige virksomheter går foran og prøver ut ny teknologi er veldig viktig for utbygging av markeder for klimavennlige løsninger og gir uvurderlige erfaringer.

ZERO vil anerkjenne Trondheim kommune for å ta på seg ansvaret for at klimatiltak skal bli utført og uredd å ha gått i bresjen for å teste ut nye teknologier og klimavennlige løsninger.

Kilder: ZERO.no og Adressa.no

Denne høsten er det mange som tenker nytt innen oppvarming av bolig – hva med deg?
Sju av ti norske husstander har elektrisitet som sin hovedoppvarmingskilde og mange er ikke klar over hvor mye de kan spare ved å bytte ut strøm med en annen oppvarmingskilde.

Dagbladets faktaboks (11.10.10) kan være til hjelp når du skal velge en varmekilde til ditt hjem:

• 70 prosent av norske boliger bruker elektrisitet som hovedvarmekilde.

• Vedfyring er nest mest brukt etter strøm. 55 prosent av norske husstander benytter en kombinasjon av strøm og vedfyring til oppvarming.

• 12 prosent av norske husstander har vannbårne varmeanlegg. I Oslo bruker 12 prosent av husstanden olje til oppvarming.

• 120 000 nordmenn benytter parafinkamin som sin hovedvarmekilde.

• 34% av landets eneboliger har varmepumpe.

• En luft-til-luft-varmepumpe henter varme fra uteluften, og avgir varme ved å sirkulere inneluften gjennom innedelen av varmepumpen.

• En luft-til-vann-varmepumpe henter varme fra uteluften og avgir varmen inne via vannbåren gulvvarme eller radiator.

• En vann-til-vann-varmepumpe henter varme fra berg, jord eller vann og avgir varme gjennom et vannbårent system i huset.

• Pelletskaminer har en tank som etterfylles med trepellets ved behov. Forbrenningen styres automatisk og foregår i et lukket kammer.

• Pelletskjelen varmer vann som sendes rundt i boligen, til radiatorer eller som vannbåren gulvvarme. Pelletskjelen kan også gi varme til tappevann.

• Moderne vedovner har ren forbrenning, som betyr at ildstedet har et dobbelt forbrenningssystem som omdanner opptil 90% av gassene og partiklene i røyken til varme.

• Enova gir tilskudd til flere typer varmepumpe og andre tiltak. Enøketaten i Oslo kommune gir også tilskudd til for eksempel fjerning av gammel oljekjel.

Dagbladet har laget et konkret eksempel på hvor mye du kan spare:

Eksempelet er beregnet ut fra en bolig som er oppført på 1970-tallet i kyststrøk i Sør-Norge. Oppvarmet areal 150 kvm, årlig energiforbruk er 27 600 kWh. Andelen av energiforbruket som går til oppvarmingsformål er 60 prosent, 15 prosent går til varmtvann. Samlet behov som kan dekkes av strøm er altså 20 700 kWh i året. Vi regner med at resten av energiforbruket fremdeles dekkes av strøm.

Kilde: Dagbladet nett 11.10.10

Foto: «Mor og barn» av es1123, «Stue» av reiner.kraft / CC.20

Potensialet for mer miljøvennlig og fornybar energi er enormt. I går og i dag deltar noen av verdens fremste eksperter innen området på NEREC-konferansen (North European Renewable Energy Convention) i Lillestrøm for å sette søkelyset på viktige tema som energipolitikk, energieffektivisering, klimateknologi og ikke minst utviklingen av fornybare energikilder som vind, sol, vann og bio. Otto Frøseth, plassjef for Siemens i Trondheim, holdt i dag foredrag om Trondheim SmartCity-prosjektet for 700 mennesker på konferansen.

Litt om NEREC-konferansen:

• Rundt 3.000 delegater er samlet på Lillestrøm under den to dager lange konferansen, nærmere 30 land er representert, og kronprins Haakon var den første taleren tirsdag formiddag
• Konferanseprogram med mer enn 100 innledere fra hele verden
• Rundt 80 utstillere som vil presentere morgendagens energiløsninger med produkter og innovative teknologiløsninger basert på fornybare energikilder
• De harde realitetene for nye bedrifter som har tro på egen miljøteknologi og vil inn på fornybarmarkedet, er et hett tema på konferansen
• Årets Nerec Innovation Award gikk til svenske Eco Spark AB som har patentert en innovativ LED-chip til bruk i lysarmaturer

Kilder: Norges Varemesse, Teknisk Ukeblad, INNOdesign.
Bilde: Trondheim SmartCity

Tirsdag 31. august ankommer Peter Löscher Norge og Trondheim for første gang for å delta på Trondheim SmartCity sin årskonferanse. Toppsjefen i Siemens kommer for å foredra om Siemens globale satsning innen energi og miljø og lære mer om hvordan Trondheim er i ferd med å bli Norges mest energieffektive by.

Trondheim SmartCity er den første SmartCity-byen i verden og ett år etter prosjektets start er det allerede store forbedringer å se. I samarbeid med analysebyrået Perduco gjennomførte Trondheim SmartCity en undersøkelse blant innbyggerne og næringslivet i Trondheim. De sitter igjen med svært lovende resultater. Blant annet har industribedrifter i Trondheim som har investert i energieffektiviseringstiltak redusert energiforbruket sitt med 38 prosent. Undersøkelsen viser også at 4 av 10 innbyggere i Trondheim har senket innetemperaturen i boligen sin det siste året, hvilket er et meget effektivt tiltak for å redusere energiforbruket.

Her på bloggen har vi tidligere utpekt Ljubljana som neste SmartCity-by, men også Gøteborg og Yekatarinburg i Russland er nå klare for å ta del i SmartCity-prosjektet.

Otto Frøseth, plassleder i Siemens Trondheim gleder seg over engasjementet og ser frem til å få Siemens toppsjef på plass til årskonferansen. – Å skape bærekraftige byer med grønn teknologi er svært viktig for Siemens, og det er derfor ekstra stas for oss at toppsjefen kommer hit for å høre mer om prosjektet

I tillegg til Löscher kommer også Frederic Hauge i Bellona, ordfører Rita Ottervik i Trondheim kommune og administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova for å delta på årskonferansen.

Vil du sikre deg en plass på konferansen? Meld deg på ved å sende en mail til paamelding.no@siemens.com

Kilde: Bygg.no

Arbeidet med å gjøre Trondheim til verdens smarteste by når det gjelder energibruk har snart pågått i ett år. Potensialet er 22 prosent reduksjon i energibruken. Nå er det på tide å se nærmere på hvilke fremskritt har Trondheim gjort.

Tirsdag 31. august inviterer Trondheim SmartCity alle beslutningstakere i Trondheimsområdet til konferanse på Rockheim.

På konferansen ser vi nærmere på:
- Hvor mye har energibruken blitt redusert?
- Hvilke tiltak gir best effekt og lønnsomhet?
- Hvordan kan din virksomhet skape lønnsomme energieffektiviseringstiltak?

Trondheim har blitt et miljøforbilde for andre byer. Derfor kommer nå toppsjefen i Siemens globalt, Peter Löscher, til Norge for første gang, for å høre mer om prosjektet, og for å holde et innlegg på konferansen.

Andre spennende bidragsytere er Frederic Hauge, leder i Bellona, Rita Ottervik, o­rdfører i Trondheim, Nils Kristian Nakstad, leder i Enova, og mange flere. Anne Kathrine Slungård leder konferansen.

Er dette aktuelt for deg? Eller kjenner du andre som burde delta her? Meld deg på ved å sende en mail til paamelding.no@siemens.com

Lurer du på hvordan visse gjenstander skal avfallssorteres, hvordan du kan unngå produkter med farlige stoffer, og hvordan du kan finne de mest miljøvennlige alternativene?

Da er nettsiden Erdetfarlig.no verdt et besøk!
Klima- og forurensningsdirektoratet, i samarbeid med Mattilsynet og Miljømerking, står bak denne opplysningssiden som også svarer på spørsmål dersom du ikke skulle finne svarene du trenger på siden.

Her kan du også sjekke hvilke farlige kjemikalier du kanskje har i husstanden din – rom for rom.

(bilde: How can I recycle this, akaalias / CC 2.0)

Visste du at det finnes morsomme og vakre måter å måle strømforbruket på? Interactive Institute står bak mange spennende designprodukter som er med på å visualisere strømforbruket.

Denne «levende» lampen har fått navnet «Flower Lamp»:

Lampen endrer form ut i fra husholdningens sammenlagte energiforbruk.  Dess lavere energiforbruk, dess mer vil lampen «blomstre». Les mer og se lampen i aksjon her.

Klokken på bildet under viser grafisk hvor mye strøm som brukes i huset time for time, hele døgnet. Dagens grafikk ligger oppå gårsdagens, men med en sterkere farge, slik at man kan sammenligne dagens energiforbruk med dagsforbruket opptil to dager tilbake. Les mer og se klokken i aksjon her.

Vi har alle ulike ledninger hjemme, men i stedet for å skjule energien slik de vanlige ledningene gjør, så viser denne ledningen elektrisiteten som brukes gjennom lysimpulser og lysstyrke. Les og se mer om ledningen her.

Alle foto og produkter tilhører Interactive Institute og finnes på Interactive Institutes hjemmeside eller Flickr-konto.

Tirsdag forrige uke spilte Donkeyboy for et kjempeengasjert elevpublikum på Bratsberg skole i Trondheim. Men det var ikke bare Donkeyboy som opptrådde – elevene sang også! De fremførte sin egen Trondheim SmartCity-sang for ordfører Rita Ottervik, basert på melodien til Donkeyboys «Ambitions» :

Cato i DonkeyBoy med smarte Bratsberg-elever

Bratsberg skoles SmartCity-sang
(Mel: Ambitions, av DonkeyBoy)

Tekst: L.S. Grande

En ordfører -
Det har vi fått besøk av i dag
Og veit du ka?
Det e fordi vi har jobba i lag

Vi spurt omkring:
Kan du gi oss en stemme te?
Og folk sa ja!
Vi hjelpe dåkker gjerne med det.

Energi, det e nå’ som e viktig
Energi, det e nå’ som e bra
Men å sløs energi e itj riktig
Spar strømmen – som du ikke treng der og da

Bratsberg-elever klare for konsert

En ambisjon
Et ønske om å gjørra det stort
Og veit du ka?
No e det nettopp det vi har gjort!

Og no står dem her
Og spille te mens alle syng med
Donkeyboy!
Det kainn itj bli nå likar enn det!

Energi, det e nå’ som e viktig
Men å sløs energi e itj bra
Vi vil heller gjør det som e riktig

Utdeling av pris av Otto Frøseth og Rita Ottervik

Som å slå av lys der vi går i fra
Så når vi har læst engelske bøker
Eller jobba med PC på nætt
Etter matten med deling av brøker
Kutt strømmen – vi slår bare av, det e lætt!

(Vi spare strøm)
(Vi spare strøm)

Energi, det e nå’ som e viktig
Men å sløs energi e itj bra
Vi vil heller gjør det som e riktig
Som å slå av lys der vi går i fra
Vi vil fortsett å jobb med komposten
Sånn at hagen blir frodig og tætt
Ja, vi like å jobb med miljøet
Kutt strømmen – vi slår bare av, det e lætt!

Sangen er skrevet av Lisbeth Stokke Grande, musikklærer ved Bratsberg skole.

Bratsbergelever (foto: Bjørnhild Vigerust)

- Når det oppstår en situasjon som jeg har lyst til å si noe om, synes jeg alltid det er lettest å bruke musikk til å kommunisere det. Det var viktig å ha en tekst som fortalte litt om hvem vi er, og hva vi står for. Og siden ungene her på skolen (og de voksne) er så dyktige på bl.a. energisparing og miljøarbeid så kom stikkordene til teksten trillende av seg selv.

I etterkant av konserten kunne Grande fortelle følgende: - Både store og små ved skolen vår går rundt omkring på siste skoledag og nynner på Ambitions, har den som ringetone på mobilen og spilles på CD i klasserommene. Så denne opplevelsen vil nok vare lenge, og gi energi videre inn i neste skoleår.

Vil du se og høre opptak fra både Donkeyboy og Bratsbergelevenes opptreden? Klikk her!

Bratsberg skole i Trondheim var vinner av Trondheim SmartCitys skolekampanje, og i går inkasserte de hovedpremien i konkurransen – en eksklusiv konsert med et av Norges hotteste band; DonkeyBoy.
Bratsberg barneskole gjorde en kjempeinnsats for å rekruttere folk til å få sine egne energiplaner. Antallet energiplaner ble mer enn doblet i konkurranseperioden.

Konserten gikk av stabelen i skolegården i går, med både ordfører Rita Ottervik og plassjef Otto Frøseth tilstede.

- Prisutdelingen og kåringen av Trondheims, og verdens første, SmartCity skole ble en stor suksess. Den utrolige begeistring og entusiasme som både små og store ved Bratsberg skole forteller meg at her har vi klart å skape utrolig mange gode ambassadører for vårt SmartCity-konsept. Det er definitivt noe av det morsomste jeg har vært med på i min tid i Siemens, sier Otto Frøseth.

Det var godt med presse tilstede, og konserten ble behørig dekket i ulike medier. Se blant annet her: NRK på nett, NRK TV og i Adresseavisen.

Utdeling av pris av Otto Frøseth og Rita Ottervik

Ingen tvil om hvilken skole som er smartest i Trondheim

DonkeyBoy leverte en eksklusiv og fengende konsert

Litt mer armrom enn på vanlige DonkeyBoy-konserter?

Bratsberg-elever klare for konsert

Cato i DonkeyBoy med smarte Bratsberg-elever