Meld deg på 7fjellskonferansen Fornybar Energi NÅ

http://www.7fjell.axaco.se/C12576EE0051763A/registrationform?openagent&unid=A6336B84B1D2C7CEC125798A00413AA4

Bergen – en smart by
– SmartCity-iniativet kom som et resultat av arbeidet Siemens og Bellona gjennomførte med Energieffektiviseringsrapporten i 2007. Rapporten identifiserte en rekke barrierer på veien mot et energieffektivt Norge, og SmartCity ønsker å fjerne disse, sier Astrid Tvedt i Siemens.

Første skritt på veien til å bli en SmartCity er å beregne besparingspotensiale. I januar i 2011 leverte partnerskapet bak Bergen Smart City en rapport som viser at Bergen samlet innenfor boliger, næringsbygg, industri, gatebelysning og oppgradering av strømnettet kan
redusere sitt årlige energiforbruk med 1339 GWh, noe som utgjør 29 prosent av det totale energiforbruket innen de samme områdene.

Klimagevinst og økonomisk gevinst hånd i hånd
Etter lanseringen av rapporten var fjorårets hovedaktivitet en skolekampanje for å øke bevisstheten blant barn og unge. I 2012 satser arbeidsgruppen derimot på et mye bredere nedslagsfelt med et sterkt næringsfokus.

– Energieffektivisering er et enkelt klimagrep, samtidig som det er penger spart for bedriftene, sier Marit Warncke i Bergen Næringsråd. Hun får støtte fra Erik Trellevik i BKK Energitjenester.

– For BKK som energiselskap er det helt naturlig å involvere oss i Bergen SmartCity. Vi har opprettet BKK Energitjenester som et forretningsområde rettet direkte mot dette, og ser et klart forretningspotensial i tillegg til samfunnsnytten, sier Trellevik.

Støtte fra miljøbevegelsen
– SmartCity er et banebrytende prosjekt for miljøbevegelsen. Vi i Bellona jobber daglig med å påvirke myndigheter, bedrifter og privatpersoner bruke energien smartere, og vi ønsker å rose Bergen kommune og Bergen Næringsråd for at de har omfavnet prosjektet og er med oss på denne
mobiliserende energijakten, sier Martin Nielsen i Bellona.

Vil feie for egen dør
En sentral brikke i det videre arbeidet er prosjekteier Bergen kommune.

– Vårt hovedbidrag er at vi kan koordinere tiltak i forhold til andre satsingsområder kommunen har, sier rådgiver Elisabeth Sørheim ved byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling i Bergen kommune.

Selv har hun størst forventninger til hva som kan gjøres med kommunens egne bygg.

– Vi har et allerede påbegynt samarbeid med fylkeskommunen og Universitetet i Bergen for å redusere energibruk i offentlige bygg og her har vi mye å hente, forteller hun.

Tungt næringsfokus
I tillegg til allerede å ha gjennomført et medlemsmøte i Bergen Næringsråd om energieffektivisering har prosjektgruppen brukt mye tid på å utarbeide en arbeidsplan for resten av året. Blant tiltakene i 2012 er «Energieffektiv speeddating» i oktober hvor leverandører av energieffektiviserende produkter og tjenester møter eiendomsbransjen og et økt fokus på å innarbeide grønne
leieavtaler, hvor huseier og leietaker i fellesskap jobber for energieffektivisering.

– Erfaringer og statistikk viser at norske bygg, og spesielt yrkesbygg, bruker langt mer energi enn nødvendig. Næringsbygg er derfor en viktig gruppe å engasjere for å se resultater, sier Tvedt.

https://www.bergen.kommune.no/aktuelt/tema/klimafestivalen

På Miljøfyrtårndagen 8.mai får du en unik mulighet til å prøvekjøre de nyeste elbilene på markedet, du får innsikt i hvordan du praktisk kommer i gang med miljøfyrtårn-sertifisering og hvordan holde oppe engasjementet mot resertifisering.

Les mer: https://www.bergen.kommune.no/aktuelt/tema/klimafestivalen/9019/article-94775

Velkommen til å delta!

Les mer om hvordan Studentsamskipnaden legger til rette for en miljøvennlig studenthverdag på Trondheim Kommunes nettsider.

Under torsdagens Klimaforum i Bergen Næringsråd gav en kvartett bestående av Ole Aksel Sivertsen (fra Enova), Solveig Paule (fra Husbanken), Stein Olaf Onarheim (fra Norsk Eiendom) og Cato Zachrisen (fra Entra Eiendom) innspill til konkrete måte å gjennomføre enerigeffektiviserende tiltak på bygg i Bergensregionen.

Passivhus er fremtiden

Først ut var Ole Aksel Sivertsen som orienterte om Enovas strategi i forhold til på fremtidens nybygg, og hvilke støttetilbud Enova eksempelvis har for bygging av passivhus.

Ballen ble sendt videre til Solveig Paule fra Husbanken. Hun snakket om suksessen de har hatt med Blakstad-modellen. Modellen er et prosjekt der elever ved Blakstad Videregående Skole i Froland som del av undervisningen har fått oppdrag i å bygge boliger med passivhusstandard til vanskeligstilte i kommunen.

- Prosjektet bidrar ikke bare til bygging av miljøvennlige boliger, men gir også gir elever innenfor byggfagfagene en kickstart på karrieren gjennom å få førstehånds kompetanse på fremtidens bygninger, sa Paule.

Hun håper prosjektet vil spre seg til kommuner også utenfor Agder, og oppfordret videregående skoler i Bergensregionen til å melde sin interesse.

- Det er stor interesse for dette. Vi har allerede 10 kommuner som snuser på lignende prosjekter, fortalte hun forsamlingen.

- Plukk de lavthengende eplene

Stein Olav Onarheim i Norsk Eiendom, benyttet anledningen til å komme med et lite stikk til norske myndigheter som han mener er for nølende og har et for lite handlekraftig system.

- Det vi trenger er enkle rettighetsbaserte løsninger. Færre søknader, færre utredninger og mindre tidsbruk. Næringen i Bergen trenger å plukke de lavhengende eplene og begynne med det enkleste – energieffektiviserende bygg. Det er bare å gå i gang, oppfordret Onarheim.

Han trakk frem Grønne leieavtaler som et godt virkemiddel.

- Det skaper et interessefellesskap mellom huseier og leietaker. På den ene siden effektiviserer leietaker bruken av energi, mens det for huseier gir en bedre og mer framtidsrettet eiendom.

Avslutningsvis snakket Odmund Flintland om suksessen Entra har hatt med grønne fordelsavtaler for kundene sine.

- Måler er å få leietagere med for å gjøre miljøfornuftige løsninger. Slike avtaler er en vinn vinn løsning med lite juss involvert. Dette har gjort det til en ubetinget suksess, sa Flintland.
Under torsdagens Klimaforum i

Torsdag 23. februar kl 08:30 inviterer Klimaforum til et informasjonsmøte om hvilke støttemidler som finnes for å gjennomføre energieffektiviserende tiltak, både for nybygg og eksisterende bygningsmasse.

• Hvilke tiltak kan gjøres?
• Hvilke støtteordninger finnes det?
• Hvordan kan man få leietakerne med på jobben?

I forbindelse med sitt besøk i Bergen ønsker Enova ved Ole Aksel Sivertsen også å diskutere konkrete prosjekt. Både nybyggprosjekter og tiltak i eksisterende bygningsmasse kan motta støtte, og Ole Aksel forteller gjerne hvordan man går frem for å få et godt prosjekt.

Program
Hvordan kan Enova bidra til energieffektivisering i dine bygg?
Ole Aksel Sivertsen, Enova

Passive lærlinger – fremtidens arbeidskraft
Solveig Paule, Husbanken

Myndighetene nøler, bransjen tar ansvar
Stein Olaf Onarheim, Norsk Eiendom

Hvordan involvere leietakerne i energieffektivisering?
Cato Zachrisen, Entra Eiendom

Spørsmål fra salen.

Les mer og meld deg på her >

Alle kan levere inn forslag – fristen er 16. februar

Arne Petter Kjøraas fra Siemens sitter i juryen, og Guro Nereng fra Bellona er juryvara.

Klikk her for å se kartet

Energieffektivisering i bygg er et viktig tiltak i klimakampen, fordi energien vi sparer kan brukes til andre formål og erstatte fossil energibruk. I dette bør offentlige myndigheter gå foran, stat så vel som kommune. Sentrum-venstrepartiene i Trondheim (SV,AP, Krf, Sp og MDG) fortjener honnør for å styrke bevilgningene til energieffektiviseringstiltak i kommunens egen bygningsmasse.. I vedtatt budsjett for 2012 bevilges åtte millioner kronertil enøk-investeringer,mens driftsbudsjettet får en million – øremerket til enøktiltak.

Mer penger til enøk-investering i egne bygg
I fjor ble det foreslått kutt i alle bevilgninger til energieffektiviseringstiltak i Trondheims kommunale eiendommer på 2011-budsjettet. Heldigvis tok politisk ledelse til fornuft og bevilget fire millioner kroner til formålet. I årets vedtak ser vi en gledelig utvikling; beløpet for 2012 økes til åtte millioner kroner, og det signaliseres at liknende beløp vil bevilges i de kommende år. Midlene brukes blant annet til etterisolering, tetting og bedret energistyring i flere av Trondheims skoler, idrettshaller og helse- og velferdssentre. Dette er veldig bra!

Politikerne tar inn over seg at driftsmidler er essensielt
Kommunens investeringsreglement fastsetter at minimumsbeløp per prosjekt er 100 000 kroner. Det innebærer at dersom man ikke bevilger midler over driftsbudsjettet har man ikke mulighet til å iverksette mindre, men like fullt lønnsomme tiltak, som for eksempel innstallering av sparedusjer. I rådmannens opprinnelige forslag til 2012-budsjett ble det ikke bevilget enøkmidler på eiendomstjenestens driftsposter, men paradokset ble heldigvis tydeliggjort i den grad at politikerne har tatt affære. Sentrum-venstrepartiene i Trondheim bevilget dermed en ekstra million til dette formålet. Partiene spesifiserer dessuten hva slags tiltak denne summen skal brukes på: Varmepumper, sparedusjer og isolering av rør i skoler og barnehager.

Viktig for å nå målene
Bevilgningene på begge postene er en viktig forutsetning for å oppnå målet i Energi- og Klimahandlingsplanen som er ti prosents reduksjon av energibruken i egne bygg fra 2008 til 2012. I følge kommunens miljøenhet hadde man ved utgangen av 2010 nådd en reduksjon på 3,7% sammenliknet med 2009. Det er et stykke på vei, men det er essensielt at kommunen viser befolkningen og næringslivet at energieffektivisering i egne bygninger prioriteres og gjennomføres. Slik kan også vyene i prosjektet Trondheim Smart City lettere gjennomføres.

Enda bedre neste år?
Like oppløftende er det at i tillegg til selve bevilgningene ber politikerne om råd fra rådmannen og hans byråkrater om prioritering av tiltak for kommende år. Da forventer Bellona at svakheter som fortsatt eksisterer vil bli rettet opp. Det er nemlig slik at Trondheim kommunes regler gir begrensninger for hva som kan defineres som enøk-investering. Dette stikker kjepper i hjulene for enkelte gode prosjekter fordi gjennomføring av energieffektivieringstiltak kan medføre at øvrig teknisk anlegg må oppgraderes til dagens forskriftskrav, anlegg som ikke omfattes av ordningen.

For eksempel er det slik at dersom man skal skifte et utdatert ventilasjonsaggregat med et langt mer energieffektivt ett, kan kun selve aggregatet dekkes av enøk-investeringer. Samtidig tilsier byggeforskriftene at luftmengden på oppgraderes og at kanalene derfor ogsåmå skiftes ut. Dessuten gjør kompleksiteten i prosjektet at eksterne rådgivere må hyres inn. Begge de to siste utgiftspostene må gå over vedlikeholdsbudsjettet. Manglende bevilgninger til vedlikehold og drift kan altså i verste fall blokkere optimal benyttelse av investeringsmidlene. Neste års tiltaksspesifiserte driftsmidler løser ikke opp i denne problemstillingen.

Vi i Bellona håper derfor at Trondheims-politikerne ser paradokset vi har pekt på, og enten bevilger enda mer penger over driftsbudsjettet til kommunale bygninger neste år eller endrer reglene for definisjon av hvilke tiltak som utløser enøk-investering.

Rådmannens forslag til økonomiplan 2012-2015 – budsjett 2012

Sentrum/venstrepartienes budsjettforslag

Miljøprisen ble gitt til kommunen med flest barnehager og grunnskoler som tydelig og engasjert setter miljøundervisning på timeplanen.

http://www.nationen.no/2011/11/23/nyheter/miljo/miljoundervisning/trondheim/loop/7070103/

Norges beste kommuner på miljøundervisning
Både Trondheim, Bergen og Oslo har satt miljø undervisning på timeplanen.  Av Norges 430 kommuner, har ti kommuner utpekt seg som beste kommuner på miljøundervisning. Dette er kommuner hvor det gjøres en helhetlig innsats for miljøundervisning, og hvor elevene engasjeres i viktige miljøspørsmål.

Disse kommunene fortjener å hedres for sin innsats.

• Oppegård i Akershus
• Oslo
• Drammen i Buskerud
• Kristiansand i Vest-Agder
• Bergen i Hordaland
• Trondheim i Sør-Trøndelag
• Roan i Sør-Trøndelag
• Stjørdal i Nord-Trøndelag
• Levanger i Nord-Trøndelag
• Grong i Nord-Trøndelag

http://loop.no/2011/11/17/norges-beste-kommuner-pa-miljoundervisning/

Mandag og tirsdag denne uken var det duket for Zerokonferansen 2011 med temaet «Er grønn vekst mulig?». Som sikkert de fleste har fått med seg via media, så var tidligere guvernør i California og miljøforkjemper, Arnold Schwarznegger, et av hovednavnene på konferansen. Også flere andre kjente internasjonale og nasjonale personer deltok, blant annet ZEROs Einar Håndlykken, Anthony Giddens fra Green Growth Council, Bunker Roy fra Barefoot College i India og Høyres Erna Solberg.

Arnold Shwarznegger erkjente i sin presentasjon at klimatrusselen er stor. Han mener imidlertid at oppskriften ikke nødvendigvis er skrekkscenarier og pekefingermentalitet. Folk flest har problemer med å relatere seg til disse problemene, og vi må derfor bli flinkere til å selge inn budskapet om hvilke fordeler en mer klimavennlig utvikling gir oss alle.

Og hvordan gjør vi dette? Jo, ved å snakke om hvordan en bærekraftig utvikling gir deg og meg en bedre helse og hverdag. «It’s all about how you communicate.»

Miljøvern – en mulighet eller krise for norske arbeidsplasser?
På konferansens andre dag, var temaet «Er miljøvern århundrets industrimulighet?». Flere hundre personer var tilhørere til en paneldiskusjon, ledet av Kjetil Alstadheim, der samtalen dreide seg om hvordan norsk industri kan være en del av klimaløsningen.

Mens noen frykter at kutt i klimagassutslippene kan ta knekken på norske arbeidsplasser, ser andre muligheten for vekst. City Account Manager i Siemens, Otto Frøseth, bidro i paneldebatten under temaet «Fossil forvitring eller grønn bærekraft» hvor Norges utvikling mot 2050 ble debattert.

Dette er spennende temaer, og vi tror at mulighet for vekst absolutt er tilstede!

Her kan du lese hele årets program: http://www.zerokonferansen.no/program-1